Møtketiden kommer…

September alt…

Etter ferien var det tungt å komme i gang med det meste. Selv om jeg liker å ha litt for mange baller i luften har jeg følt at hver og en av dem er tunge som bly. Jeg har fotografert, malt, feid over bøker og blader for å finne inspirasjon til det meste. Dette i tillegg til 100% jobb og diverse studier og sertifiseringer, familie og bikkje..

For å holde maskineriet i gang har jeg, som så mange andre, på nytt meldt meg inn på et helsestudio i jakten på energi og overskudd. Til og med PT har jeg fått meg for å sparke meg i gang, og hun er helt super!

Men, likevel, trening er en ny ball som skal sjongleres med på lik linje med alt det andre, så noe må ofres… Bare ikke penselen.

Selv om jeg har fått malt noen nye verk i det siste, så jobber jeg på flere som jeg sliter veldig med å avslutte. Enten litt “dark” eller VELDIG mye farger. Øver meg på noe midt i mellom…

Har et mål om å ferdigstille 10-15 bilder til neste utstilling, en utstilling jeg utsetter og utsetter… Men, litt lenger fremme, gjennom mørketiden, så håper jeg at jeg kommer i mål. Jeg elsker å male og henter inspirasjonen fra det jeg ser på gaten og av motiver og fargekombinasjoner som dukker opp fra intet, gjerne midt på natten… (Da må jeg hente frem mobilen, vente noen minutter før jeg ser noe som helst, før jeg skildrer hva jeg skal male). Det samme gjelder fotografering. Det kan for deg se ut som et random bilde, mens jeg tolker lys, skygger, dybde og fargekombinasjoner som blir elementer inne i et maleri. Det er sikkert derfor bildene blir litt crazy for enkelte, mens andre liker dem godt. Sånn går no dagan, sier jeg som ikke blogger for mengder av publikum, men for å legge igjen spor på nettet av min egen kunst 🙂 Lykken for meg er når noen sender bilde av min kunst på deres vegg. Da blir jeg stolt og glad som et lite barn.

Bestillingsbilder er veldig komplekst, spesielt fra de som er veldig “interiør-bevisste”. Mål og fargekombinasjoner, plassering på den og den veggen, med det lysforholdet og diverse hensyn til øvrig møblering med puter og tepper… Veldig gøy å levere på slike oppdrag, men jeg foretrekker jo å utrykke meg helt fritt med penselen.

Uansett, mitt situasjons bilde her og nå er ikke så viktig i “det store bildet”, heldigvis…

hilsen Lio

liolucky@liolucky.com

Norges Nasjonaldag (Grunnlovsdag)

Hurra for 17.mai….

I går ble Norges Nasjonaldag feiret fra morgen til kveld. Dagen startet etter litt slosskamp med vekkerklokken og slumre-knappen. Årets natt til 17. mai sov jeg så godt at jeg ikke hørte russen spille “Morgenstemning” av Edvard Grieg, (slik de alltid gjør for å vekke opp folket).

Etter dusjen hoppet jeg i morgenkåpa og surret et håndkle rundt huet. Med en Birkenstock på hver fot gikk jeg ned på kjøkkenet og lagde eggerøre. Vi skulle i tradisjon tro på 17.mai frokost kl 09:00 hos våre gode naboer Louise og Lars. Vi skulle ta med eggerøre og røkelaks…

Minuttene raste i vei! Det samme gjorde tempraturen på familiens humør. “Jeg vil ikke gå med ditt, og jeg vil ikke gå med datt..”

-“De nye buksene er for store!”

-“Bruk belte!!”

Jeg ble muggen, men forsøkte bite tenna sammen.

“Jeg bruker ikke belte mamma. Ingen bruker belte på skolen. Belte er teit og umoderne..”

Jeg ble enda mer muggen. Minuttene gikk og jeg stod fremdeles i morgenkåpen…

-“Så gå i boxern da”.

-“Greit, du er den dummeste mammaen i hele verden!”

Etter en stund kom husfar på banen og tok over kampen. Han var minst like stresset og irritert som meg.

Jeg løp opp og tok på meg bunad og stæsj. Slo benet inn i en benk, hinket frem og tilbake. Stakk meg også på en sikkerhetsnål og slet med å feste belte rundt stakken. Litt mer flesk rundt magen siden i fjor. Jippi!

Ferdig stæsja hørte jeg lyder av heftig krangel nede i gangen. Jeg blandet meg selvfølgelig inn og vi hørtes sikkert ut som en gjeng hissige italienere. Skrek og kjeftet til hverandre. Hva skjedde?!

Etter noen minutter senket roen seg og vi var klare for å tusle over til naboen. Riktignok noen minutter forsinket.

-“Tar du med deg laksen?”

-“Hvor er den?”

-“På benken!”

Oh fuck, bikkja hadde spist opp hele fatet med laks! (Ikke fatet, men laksen). Det kokte over noen sekunder, men med en slik prikk over i’en måtte vi bare le. Vi flagget og tok med litt skinke istedet, og en real sjæmpis.

Hos naboen ble vi møtt med et nydelig frokostbord og bobler i glasset. Glade og hyggelige mennesker. Pulsen gikk ned og humøret kom tilbake. Kidden sa til og med unnskyld.

Jeg kom til å tenke på hvor stress denne dagen er for mange familier. Spesielt timene før barnetoget…. For oss skjedde det samme i fjor, vel – ikke akkurat det samme, men vi kjeftet og kranglet og var kjempesure i de dramatiske minuttene før vi kom oss av sted da også.

-“Dere virker alltid så rolige og harmoniske”, sa nabofruen.

-“Vel, eehh…”

Så tok hun det krøllete flagget ut av husbondens hånd, og gav det en omgang med strykejernet.

Desember. Igjen…

At årene bare går fortere og fortere når man blir eldre stemmer nok, (det samme gjelder desember..)

Litt fra året 2017 by Linda Brækken. Ønsker alle alt godt i 2018.

1) Vær raus og ta vare på hverandre! Gjerrige mennesker er det kjipeste jeg vet.

2) Slipp frem Norges nye olje: Kreativiteten! Uten den stopper all business å utvikle seg til det beste for Moder Jord.

3) Lev mens du lever og si gode ting til de du setter pris på mens de fremdeles er på overflaten..

4) Ikke lov å sutre over det du ikke fikk gjort. Gjør det!

Dette året har vært et av de mest spennende i mitt liv. Opplevd masse på jobb og privaten. Jeg har lært masse på godt og vondt. Mest godt heldigvis… Det viktigste jeg har lært – er at man drite litt i hva folk måtte mene hvis man skal få være seg selv! Frihetsfølelse! Alle har likevel noe til felles, nemlig at vi ikke er perfekte. Herrefred så bra! Uansett hvor kjip en dag er, så hjelper det alltid litt hvis noen bryr seg på den gode måten. En måte som drar folk opp istedet for å tråkke over deg. Mye er mulig med litt innsats. Det er lov å drite seg ut og reise seg igjen. Uansett, du er god nok som du er så lenge du ikke bare ser deg selv.

Trondheim November: «Ingenting»

I går gikk jeg nærmest kappgang i kulden bort til Nidarosdomen for å ta et bilde. Det hører med til historien at jeg hadde pause i forelesningen i Innovasjon og Ledelse, (NTNU), på SAS Royal Garden. Lav vintersol i bakgrunnen, fikk den majestetiske bygningen til å minne om et eventyr-slott. Fantastisk vakkert!

Jeg ble inspirert! Fin by og trøndere er så fine.

I en stressende hverdag med spennende jobb i consulting-bransjen, studier ved siden av jobben, holdes humøret i sjakk når man inspireres! Som kunstner er man avhengig av visuell input.

I skrivende stund sitter jeg på flyplassen i Trondheim, Værnes, og venter på å gå ombord i SK371 tilbake til Oslo. Forlot forelesningen kl 1400 for å rekke Værnes Expressen!

Men: Flyet som skulle gå kl 16:00 ligger nå an til å bli åtti minutter forsinket. Forsinkelser gjelder samtlige fly til Oslo, så flyplassen er full av sukkende skrotter. Og flere blir vi. De som kjenner meg aller best vet at jeg hater flyplasser som pesten….

Det ryktes at forsinkelse skyldes snøkaos…

En harry-potter lignende ung kar satte seg ned ved pianoet ved Gate 31 og spilte to vakre musikkstykker før han stakk videre. Søtt.

Selv sitter jeg på en benk med bena i kors og ser på menneskene… Det ene benet sover. Lyden av trillekofferter irriterer. Det lukter mat og jeg begynner å bli sulten.

Har lest tre HBR-artikler om innovasjon og er fornøyd. Jeg klarte å brenne av en tusenlapp på parfymeriet for å få tiden til å gå… Jeeez!

Dette er like kjedelig å lese om som jeg har det nå, noe jeg beklager. Synes livet går altfor fort, så det er kanskje en bra ting å vente litt på flyplassen. Og irritere seg over at tiden faktisk står musestille. Det skjer ingenting, som om tiden har frosset fast.

Sånn går no dagan! Gjesp.

Solgt et bilde denne uken også, | GirlsNightOut så det er jo stas!

Veggpryd!

Blitt litt tid til å male ferdig et par bilder i sommer. De tre øverste har allerede fått et nytt hjem! Stas! De to nederste er helt ferske og foreløpig bor de her hos meg.

Følg meg på Art by Linda Brækken på Facebook eller send en epost til liolucky@liolucky.com hvis du har spørsmål knyttet til mål og pris.